Fredrikstad Byggmesterlaugs historie
- Et lite historisk tilbakeblikk
Aar 1907 den 6 te April samledes efter forudgaaende Avertistement i Byens Aviser undertegnede for at vedtage Love for og konstituere en Forening for Bygmestre og Snedkermestre i Frstad.
Mer enn hundre år har gått siden oppstarten av det som i dag heter Fredrikstad Byggmesterlaug – og man kan jo forledes til å tro at de var tidlig ute. Det var de ikke. Da bygg- og snekkermesterne startet opp, hadde arbeiderne drevet fagforeningsarbeid i mer enn 10 år. Oppstarten av foreningen var derfor en dyd av nødvendighet.
Rivende utvikling
Bakgrunnen for den store organiseringen av både arbeidere og arbeidsgivere i årene rundt århundreskiftet, var den rivende utviklingen Fredrikstad hadde vært gjennom. Da sagbruksprivilegiene ble opphevet 1860, ble Fredrikstad et lite klondyke. Virksomheter som sagbruk, skipsfart og teglverk skjøt en enorm fart – sammen med befolkningsveksten. I 1860 hadde Fredrikstad under 5.000 innbyggere. I 1910 over 15.000.
Organisering
Den rivende utviklingen skapte selvsagt store utfordringer – utfordringer som ble møtt med en omfattende organisering av diverse grupper. Fredrikstad Svendeforening – som senere ble til Fredrikstad Arbeiderparti – ble stiftet allerede i 1893. 1. mai 1894 gikk seks fagforeninger i tog med krav om 8-timersdag. Utover det første tiåret av 1900-tallet var man inne i vanskelige tider for næringslivet, noe som skapte et påtrengende behov for skikkelig organisering også på arbeidsgiversiden. 6. april 1907 ble så Bygmesternes og Snedkermesternes Forening i Fredrikstad startet. Formålet at ivaretage Medlemmernes Fældesinteresser samt at bidrage til Samhold og kollegialt Samarbeide inden Standen. Af specielle Formaal nævnes:
1) Ordning af Lønsspørgsmaalet ligeovenfor Arbeiderne
2) Fastsættelse af mindstepriser for Kunderne for de forskjellige Sorter Arbeider.
Foreningens første formann ble A. Bronn. Med seg i det første styret hadde han Thv. Larsen, Karl L. Johansen, N. Brynhildsen og A.H. Sandlien.
Travle år
Foreningens første år ble særdeles travle, hvor lønnsforhandlingene opptok mesteparten av tiden. 1907 var et år med stor uro på arbeidsmarkedet og snart kom krav om høyere lønn, 60 timers uke og at kun fagorganiserte skulle anvendes ble understøttet av stadige streiketrusler. Utarbeidelse av minstepriser for snekkere og byggmestre fikk man ikke på plass før i 1912. Mye arbeid ble lagt i lokale forhandlinger, men etterhvert fikk man hjelp fra sentralt hold. LO (stiftet 1899) og Norsk Arbeidsgiverforening (stiftet 1901) ble mer og mer aktive parter i tariff-forhandlingene.
Dyrtid
Under 1. verdenskrig var tidene særdeles vanskelige. Da sto kampen mot ”Dyrtiden” i fokus for fagforeningene. Mesterne ble bombardert med krav om dyrtidstillegg. Etter at foreningen hadde mottatt et krav om et dyrtidstillegg på 7 til 9 øre, ble det holdt avstemning i styret. 5 stemte mot. 1 stemte for å bevilge et tillegg på 5 øre. Og slik ble det. Det var nemlig formann A. Bronn som stemte for! Men tidene ble ikke bedre. I 1918 var gjennom en langvarig streik og i mars 1919 så lønnen for svennene slik ut: Grunnlønn: 60 øre, dyrtidstillegg i henhold til overenskomsten: 40 øre, senere bevilgede dyrtidstillegg: 40 øre. Dyrtidstillegget var med andre større enn grunnlønnen.
Varierende engasjement
I følge protokollen var møteaktiviteten særdeles varierende de første årene. Det var også fremmøtet blant mesterne. Dessuten var lojaliteten overfor foreningens vedtak heller ikke alltid den beste. I juni 1917 klager derfor fagforeningen over at ikke alle mesterne yter dyrtidstillegget man var enige om. Foreningen på sin side kunne bare beklage – dyrtidstillegget var en frivillig ting.
Rekrutteringen
Protokollen forteller også om bekymring for rekrutteringen til snekkeryrket. De fleste unge menn velger fabrikkarbeid eller sjøen. Bekymringen over rekrutteringen til faget har fulgt foreningen gjennom hele dens historie og selv så sent som på 70-tallet pekte Norges Byggmesterforbund på lærlingenes elendige forhold: ”Som et apropos til det som ble regnet som en katastrofe i rekrutteringen til bygghåndverksfagene, forteller lærlingerepresentanter om elendige boforhold, mangel på lærebøker og at lærlingene misbrukes som billig arbeidskraft".
Ferdighus
Etter at foreningen hadde ligget nede under krigen, ble den startet opp igjen i 1945. Landet skulle gjenreises og byggmesteren møtte en ny utfordring: Ferdighusene. I 1946 ble de produsert på flere av brukene her i distriktet og foreningen satte ned en komité som skulle kalkulere prisen for oppsetting av slike hus, slik at man kunne inngi likelydende priser. I det hele tatt var prising av arbeidet et tema som opptok foreningen mer og mer. I en protokoll fra 1961 heter det: Beskrivelsene er for dårlige, og det er vel av den grunn at prisene varierer stort. De vanlige husbankhuser har aldri beskrivelser. Mot slutten av 60-tallet kom ferdighusene for fullt og i 1968 dro man til Halden for å studere det nye Mesterhus-konseptet. Året etter var 11 av foreningens medlemmer med i Mesterhus Fredrikstad A/L.
Nye tider, nye utfordringer
I 1953 skiftet foreningen navn til Fredrikstad og Omegn Tømrermesterforening – uten at dét hjalp så mye på oppslutningen om møtene. Klage på dårlige fremmøte blant medlemmene har vært en gjenganger. Og det kan virke som et stort paradoks. Det har vært nok av viktige saker å ta tak i: I den tidlige historien var det lønns- og prisforhandlinger og etterhvert utfordringene både fra marked og myndigheter: Folketrygden, momsen, prising av arbeid, ulovlig arbeid, bygningslov, arbeidsmiljølov, kommunal saksbehandling, kontraktskriving osv. Ting som roper på samkjøring, organisering og eksperthjelp – med andre ord et samlende fagmiljø som en forening og/eller forbund.
Formenn gjennom tidene:
Bygmesternes og Snedkermesternes Forening i Frstad
A. Bronn (1907-1911)
A. Sandlien (1911-1913)
C. O. Olsen (1913-1916)
A. Bronn (1916-1920)
Johannes Olsen (1920-1922)
Einar O. Andersen (1922-1926)
Mathis Andreassen (1926-1937)
Martin Søland (1937-1948)
Ingvard Iversen (1948-1951)
Willy Andersen (1951-1952)
Fredrikstad og Omegns Tømrermesterforening
Georg Saltvik (1952-1954)
Magne Sandbekk (1954-1956)
Arve Johansen (1956-1961)
Kai Brynhildsen (1961-1967)
Willy Christiansen (1968)
Trygve Zakariasen (1969-1972)
Øyvind Johansen (1973-1975)
Ronny Andreassen (1979-1981)
Birger Fjeldly (1982)
Fredrikstad Byggmesterlaug
Jan Karlsen (1998)
Arild Andersen (1999 - tdd)
Mer enn hundre år har gått siden oppstarten av det som i dag heter Fredrikstad Byggmesterlaug – og man kan jo forledes til å tro at de var tidlig ute. Det var de ikke. Da bygg- og snekkermesterne startet opp, hadde arbeiderne drevet fagforeningsarbeid i mer enn 10 år. Oppstarten av foreningen var derfor en dyd av nødvendighet.
Rivende utvikling
Bakgrunnen for den store organiseringen av både arbeidere og arbeidsgivere i årene rundt århundreskiftet, var den rivende utviklingen Fredrikstad hadde vært gjennom. Da sagbruksprivilegiene ble opphevet 1860, ble Fredrikstad et lite klondyke. Virksomheter som sagbruk, skipsfart og teglverk skjøt en enorm fart – sammen med befolkningsveksten. I 1860 hadde Fredrikstad under 5.000 innbyggere. I 1910 over 15.000.
Organisering
Den rivende utviklingen skapte selvsagt store utfordringer – utfordringer som ble møtt med en omfattende organisering av diverse grupper. Fredrikstad Svendeforening – som senere ble til Fredrikstad Arbeiderparti – ble stiftet allerede i 1893. 1. mai 1894 gikk seks fagforeninger i tog med krav om 8-timersdag. Utover det første tiåret av 1900-tallet var man inne i vanskelige tider for næringslivet, noe som skapte et påtrengende behov for skikkelig organisering også på arbeidsgiversiden. 6. april 1907 ble så Bygmesternes og Snedkermesternes Forening i Fredrikstad startet. Formålet at ivaretage Medlemmernes Fældesinteresser samt at bidrage til Samhold og kollegialt Samarbeide inden Standen. Af specielle Formaal nævnes:
1) Ordning af Lønsspørgsmaalet ligeovenfor Arbeiderne
2) Fastsættelse af mindstepriser for Kunderne for de forskjellige Sorter Arbeider.
Foreningens første formann ble A. Bronn. Med seg i det første styret hadde han Thv. Larsen, Karl L. Johansen, N. Brynhildsen og A.H. Sandlien.
Travle år
Foreningens første år ble særdeles travle, hvor lønnsforhandlingene opptok mesteparten av tiden. 1907 var et år med stor uro på arbeidsmarkedet og snart kom krav om høyere lønn, 60 timers uke og at kun fagorganiserte skulle anvendes ble understøttet av stadige streiketrusler. Utarbeidelse av minstepriser for snekkere og byggmestre fikk man ikke på plass før i 1912. Mye arbeid ble lagt i lokale forhandlinger, men etterhvert fikk man hjelp fra sentralt hold. LO (stiftet 1899) og Norsk Arbeidsgiverforening (stiftet 1901) ble mer og mer aktive parter i tariff-forhandlingene.
Dyrtid
Under 1. verdenskrig var tidene særdeles vanskelige. Da sto kampen mot ”Dyrtiden” i fokus for fagforeningene. Mesterne ble bombardert med krav om dyrtidstillegg. Etter at foreningen hadde mottatt et krav om et dyrtidstillegg på 7 til 9 øre, ble det holdt avstemning i styret. 5 stemte mot. 1 stemte for å bevilge et tillegg på 5 øre. Og slik ble det. Det var nemlig formann A. Bronn som stemte for! Men tidene ble ikke bedre. I 1918 var gjennom en langvarig streik og i mars 1919 så lønnen for svennene slik ut: Grunnlønn: 60 øre, dyrtidstillegg i henhold til overenskomsten: 40 øre, senere bevilgede dyrtidstillegg: 40 øre. Dyrtidstillegget var med andre større enn grunnlønnen.
Varierende engasjement
I følge protokollen var møteaktiviteten særdeles varierende de første årene. Det var også fremmøtet blant mesterne. Dessuten var lojaliteten overfor foreningens vedtak heller ikke alltid den beste. I juni 1917 klager derfor fagforeningen over at ikke alle mesterne yter dyrtidstillegget man var enige om. Foreningen på sin side kunne bare beklage – dyrtidstillegget var en frivillig ting.
Rekrutteringen
Protokollen forteller også om bekymring for rekrutteringen til snekkeryrket. De fleste unge menn velger fabrikkarbeid eller sjøen. Bekymringen over rekrutteringen til faget har fulgt foreningen gjennom hele dens historie og selv så sent som på 70-tallet pekte Norges Byggmesterforbund på lærlingenes elendige forhold: ”Som et apropos til det som ble regnet som en katastrofe i rekrutteringen til bygghåndverksfagene, forteller lærlingerepresentanter om elendige boforhold, mangel på lærebøker og at lærlingene misbrukes som billig arbeidskraft".
Ferdighus
Etter at foreningen hadde ligget nede under krigen, ble den startet opp igjen i 1945. Landet skulle gjenreises og byggmesteren møtte en ny utfordring: Ferdighusene. I 1946 ble de produsert på flere av brukene her i distriktet og foreningen satte ned en komité som skulle kalkulere prisen for oppsetting av slike hus, slik at man kunne inngi likelydende priser. I det hele tatt var prising av arbeidet et tema som opptok foreningen mer og mer. I en protokoll fra 1961 heter det: Beskrivelsene er for dårlige, og det er vel av den grunn at prisene varierer stort. De vanlige husbankhuser har aldri beskrivelser. Mot slutten av 60-tallet kom ferdighusene for fullt og i 1968 dro man til Halden for å studere det nye Mesterhus-konseptet. Året etter var 11 av foreningens medlemmer med i Mesterhus Fredrikstad A/L.
Nye tider, nye utfordringer
I 1953 skiftet foreningen navn til Fredrikstad og Omegn Tømrermesterforening – uten at dét hjalp så mye på oppslutningen om møtene. Klage på dårlige fremmøte blant medlemmene har vært en gjenganger. Og det kan virke som et stort paradoks. Det har vært nok av viktige saker å ta tak i: I den tidlige historien var det lønns- og prisforhandlinger og etterhvert utfordringene både fra marked og myndigheter: Folketrygden, momsen, prising av arbeid, ulovlig arbeid, bygningslov, arbeidsmiljølov, kommunal saksbehandling, kontraktskriving osv. Ting som roper på samkjøring, organisering og eksperthjelp – med andre ord et samlende fagmiljø som en forening og/eller forbund.
Formenn gjennom tidene:
Bygmesternes og Snedkermesternes Forening i Frstad
A. Bronn (1907-1911)
A. Sandlien (1911-1913)
C. O. Olsen (1913-1916)
A. Bronn (1916-1920)
Johannes Olsen (1920-1922)
Einar O. Andersen (1922-1926)
Mathis Andreassen (1926-1937)
Martin Søland (1937-1948)
Ingvard Iversen (1948-1951)
Willy Andersen (1951-1952)
Fredrikstad og Omegns Tømrermesterforening
Georg Saltvik (1952-1954)
Magne Sandbekk (1954-1956)
Arve Johansen (1956-1961)
Kai Brynhildsen (1961-1967)
Willy Christiansen (1968)
Trygve Zakariasen (1969-1972)
Øyvind Johansen (1973-1975)
Ronny Andreassen (1979-1981)
Birger Fjeldly (1982)
Fredrikstad Byggmesterlaug
Jan Karlsen (1998)
Arild Andersen (1999 - tdd)